Zagreb
| Zagreb | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Grad Zagreb | |||||
.jpg/250px-Zagreb_(29255640143).jpg) | |||||
| |||||
| Land |  Kroatia | ||||
| Fylke | Grad Zagreb | ||||
| Status | Hovedstad | ||||
| Ligger ved | Sava | ||||
| Grunnlagt | 1094 (Julian) | ||||
| Postnummer | 10000 | ||||
| Retningsnummer | 01 | ||||
| Areal | 641,2 kvadratkilometer[1] | ||||
| Befolkning | 767 131[2] (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 1 196,4 innb./kvadratkilometer | ||||
| Høyde o.h. | 127 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Zagreb Zagreb (Kroatia) | |||||
 Zagreb 45°48′47″N 15°58′38″Ø | |||||
Zagreb (uttale ) er hovedstad og største by i Kroatia. Zagreb er det kulturelle, vitenskapelige, økonomiske og administrative sentrum for landet. Byen hadde per 2007 801 554 innbyggere (1 151 000 med forsteder). Byen ligger mellom de sydlige skråningene av Medvednica-fjellene og på begge bredder av Savaelva i en høyde på omtrent 122 meter over havet. Byen ble grunnlagt i det 12. århundre, og er også et eget fylke.
Zagreb er en flerreligiøs by med romersk-katolsk erkebiskop, gresk-ortodoks erkebiskop, protestantisk biskop og en jødisk storrabbiner.
Det tyske navnet Agram ble brukt om byen i Habsburgerperioden.
Zagrebs gamleby kalles Gornij Grad («Øvrebyen») og inneholder mange gamle bygninger, som sankt Markus' kirke, parlamentet, Steinporten og Lortscak-tårnet. Lortscak-tårnet ble laget av muslimer.
Historie
[rediger | rediger kilde]Byen ble grunnlagt på 1100-tallet.
Området mellom jernbanen og Savaelva fikk et byggeoppsving etter andre verdenskrig. På midten av 1950-tallet begynte byggingen av nye boligområder sør for elva, og området Novi Zagreb (Ny-Zagreb) ble dannet. Byen ekspanderte på samme måte mot vest og innlemmet Dubrava, Podsused, Jarun, Blato og andre bebyggelser.
Godsjernbanestasjon og den internasjonale lufthavnen Pleso ble bygget sør for elva. Det største industrielle området (Žitnjak) ligger mot øst.
I 1991 ble byen hovedstad i Kroatia etter at Jugoslavia gikk i oppløsning. Under kroatiakrigen (1991–1995) var det kamper omkring JNA-kasernene, men byen unngikk større ødeleggelser. I mai 1995 ble byen rammet av serbiske raketter som drepte syv sivile.
Jernbanelinjer forbinder Zagreb med sentrene i de omliggende bebyggelsene Sesvete, Zaprešić, Samobor, Dugo Selo og Velika Gorica. Sesvete er et større senter.
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Bydistriktene
[rediger | rediger kilde]Byen er inndelt i 17 bydeler (gradska četvrt):[3]
| # | Distrikt | Areal (km²) | Befolkning (2001) | Befolkningstetthet |
|---|---|---|---|---|
| 1. | Donji Grad | 3 | 45 108 | 14 956,2 |
| 2. | Gornji Grad - Medveščak | 10 | 36 384 | 3 593,5 |
| 3. | Trnje | 7 | 45 267 | 6 146,2 |
| 4. | Maksimir | 14 | 49 750 | 3 467,1 |
| 5. | Peščenica - Žitnjak | 35 | 58 283 | 1 651,3 |
| 6. | Novi Zagreb - istok | 17 | 65 301 | 3 947,1 |
| 7. | Novi Zagreb - zapad | 63 | 48 981 | 782,5 |
| 8. | Trešnjevka - sjever | 6 | 55 358 | 9 498,6 |
| 9. | Trešnjevka - jug | 10 | 67 162 | 6 828,1 |
| 10. | Črnomerec | 24 | 38 762 | 1 593,4 |
| 11. | Gornja Dubrava | 40 | 61 388 | 1 524,1 |
| 12. | Donja Dubrava | 11 | 35 944 | 3 321,1 |
| 13. | Stenjevec | 12 | 41 257 | 3 387,3 |
| 14. | Podsused - Vrapče | 36 | 42 360 | 1 175,1 |
| 15. | Podsljeme | 60 | 17 744 | 295,2 |
| 16. | Sesvete | 165 | 59 212 | 358,3 |
| 17. | Brezovica | 127 | 10 884 | 85,4 |
| TOTALT | 641 | 779 145 | 1214,9 | |
Nåværende (2021 –) borgermester av Zagreb er Tomislav Tomašević fra partiet det sosialdemokratiske partiet Možemo!.
Klima
[rediger | rediger kilde]Zagreb har kontinentalklima, med fire adskilte årstider. Somrene er varme og tørre, mens vintrene er tørre. Gjennomsnittstemperaturen om vinteren er 1 °C, mens gjennomsnittstemperaturen om sommeren er 20 °C. Mot slutten av mai kan temperaturene komme over 30 °C. I vintermånedene – fra desember til mars – er det vanlig med snø, innledet ved regn og tåke fra oktober til desember.[4]
Demografi
[rediger | rediger kilde]Zagreb er den største byen i Kroatia og den eneste kroatiske byen med over én million mennesker. Det bor totalt 1 090 841 mennesker i Zagrebs selve byen, inkludert mindre byer som Samobor, Velika Gorica og Zaprešić. Folketallet i 2018 av innbyggerne i 2001 – 91,94 % – er kroater (2001), mens 40 066 utgjør etniske minoriteter, hvorav 18 811 er serbere (2,41 %), 6 204 bosniere (0,80 %), 4 030 muslimer (0,52 %), 3 389 albanere (0,43 %), 3 225 slovenere (0,41 %), 1 946 sigøynere (0,25 %), 1 131 montenegrinere (0,17 %), 1 315 makedonere (0,17 %), sammen med andre mindre etniske samfunn.[5]
Kultur
[rediger | rediger kilde]Byen har et universitet, erkebispeseter og er et industri- og handelssenter. Fra gammel tid har byen vært en samling for kultur med symfoniorkester og opera.
Sport
[rediger | rediger kilde]- GNK Dinamo Zagreb (fotballklubb);
- NK Lokomotiva (fotballklubb);
- GNK Dinamo Zagreb spiller sine hjemmekamper på Stadion Maksimir, som har en tilskuerkapasitet på ~38 000.
- NK Lokomotiva spiller sine hjemmekamper på Stadion Kranjčevićeva, som har en tilskuerkapasitet på 8 850.[6]
Utdanning og vitenskap
[rediger | rediger kilde]Det er 136 grunnskoleer og 100 videregående skoler i byen, inkludert 30 gymnasium.[7][8] Det er fem offentlige høyere utdannings-institutter og ni private skoler for høyere utdanning.[9]
Zagreb huser den eldste videregående skolen i Kroatia og i den sørøstlige delen av Europa – Det klassiske gymnasiet i Zagreb (Klasična gimnazija). Det ble grunnlagt av Jesuittordenen i 1607 og har vært åpent siden. Skolen ble bombet 2. mai 1995 under bombingen i Kroatiakrigen.
Universitetet i Zagreb (fra 1669) er en av de eldste universitetene i det sørøstlige Europa (etter Universitetet i Beograd, Aristoteles-universitetet i Thessaloniki og Universitetet i Athen). Universitetet har utviklet seg, og består nå av 29 bygninger, tre kunstakademier og det kroatiske studiesenteret.
Den høyeste vitenskapelige instansen i Kroatia er Det kroatiske akademi for vitenskap, som ligger i Zagreb.
Attraksjoner
[rediger | rediger kilde]Det er mange steder som besøkes av turister, som:
- Gornij Grad, Gamlebyen eller Øvrebyen, inneholder mange gamle bygninger, som Sankt Markus' kirke, parlamentet, Steinporten og Lortscak-tårnet, der man hver dag klokka tolv avfyrer en kanonsalutt
- Zagreb katedral som er en domkirke i gotisk stil fra 1200-tallet,
- Sankt Markus' kirke på Gornij Grad med sitt karakteristiske tak.
- Jelacicatorget,
- Tomislavtorget,
- Strossmayerovtorget,
- Det kroatiske nasjonalteateret
- Mimaramuseet.
Ban Jelačić torg i sentrum
Det kroatiske nasjonalteateret i Zagreb
Zagreb katedral
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]Zagreb er vennskapsby til følgende byer:
Mainz, Tyskland (1967)
.svg/20px-Coat_of_arms_of_Saint_Petersburg_(2003).svg.png)
St. Petersburg, Russland (1968).svg/40px-Flag_of_Norway_(ef2b2d_for_red_&_002868_for_blue).svg.png)
Tromsø, Norge (1971)
.svg/20px-Emblem_of_Kyoto,_Kyoto_(abbreviated).svg.png)
Kyoto, Japan (1972)
Kraków, Polen (1975)
Lisboa, Portugal (1977)
Pittsburgh, USA (1980)
Shanghai, Kina (1980)
Bologna, Italia (1984)
Budapest, Ungarn (1994)
Wien, Østerrike (1994)
Sarajevo, Bosnia og Hercegovina (2001)
.svg/20px-Blason_ville_si_Ljubljana_(Slovénie).svg.png)
Ljubljana, Slovenia (2001)
Podgorica, Montenegro (2006)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Register of spatial units of the State Geodetic Administration of the Republic of Croatia, Wikidata Q119585703, https://dgu.gov.hr/registar-prostornih-jedinica-172/172
- ↑ (på hr, en) 2021 Croatian census: population data by age, sex, settlement, Croatian Bureau of Statistics, 22. september 2022, Wikidata Q118496886, https://podaci.dzs.hr/media/rqybclnx/popis_2021-stanovnistvo_po_naseljima.xlsx
- ↑ «Zagreb population by city districts (Census 2001)» (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. november 2015. Besøkt 2. juli 2006.
- ↑ «Zagreb Climate Data» (på engelsk). Besøkt 2. juli 2006.
- ↑ «Zagreb ethnic minorities (Census 2001)». Arkivert fra originalen 23. juni 2008. Besøkt 20. januar 2007.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juni 2022. Besøkt 9. september 2020.
- ↑ «Primary schools». Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Arkivert fra originalen 11. juli 2007. Besøkt 27. september 2007.
- ↑ «Secondary schools». Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Arkivert fra originalen 23. oktober 2007. Besøkt 27. september 2007.
- ↑ «Higher education institutions». Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Arkivert fra originalen 9. juni 2007. Besøkt 3. september 2007.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Zagreb – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Zagreb – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en)
Zagreb hos Wikivoyage
